Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘galskap’

DAG 1 Søndag 16. oktober: Oslo – Tanzania

Avreise fra Gardermoen TIDLIG på morgenen, vi mellomlander i Amsterdam før vi flyr videre og ankomst Kilimanjaro flyplass på kvelden. Transport til hotell Aishi for kvelden/natten. Her pakker vi ut og legger igjen det vi skal ha med på Safari, men ikke på fjellet. Vi spiser lett mat og får siste informasjon før fjellet.

Dag 2 Mandag 17.oktober: Til Machame Camp (3000 moh)

Etter frokost kjører vi ca. 1 time med bil til Machame Gate. Her får vi møte guidene og bærere som skal bli med oss. Deretter følger ca. 7 timers vandring gjennom fascinerende regnskog. Vi tilbakelegger 18 vakre km og 1490 nyttige høydemeter.

DAG 3 Tirsdag 18.oktober: Machame Camp (3000 moh) – Shira Cave (3840 moh)

Vi går videre opp mot Shiraplatået. Etter frokost starter en jevn oppoverbakke, langs en rygg, opp mot Shiraplatået. Vi stopper for lunsj underveis og hviler litt før vi fortsetter noe flatere og kommer etter hvert til Shira Cave. Vi går ca 10 km og 840 høydemeter denne dagen.

DAG 4 Onsdag 19.oktober: Shira Camp (3840 moh) – Barranco Camp (3900 moh)

Dette blir en lang dag på vandring, ca 15 km og 6-8 timer. Vi setter foreløpig høyderekord på 4500 moh ved Lava Tower. Her spiser vi lunsj, og nyter den tynne lufta – før vi fortsetter ned en frodig og vakker dal, til campen på 3900 moh. Spektakulær utsikt oppover mot Kibo, og helt forskjellig fra gårsdagens etappe.

DAG 5 Torsdag 20.oktober: Barranco Camp (3900 moh) – Karanga Valley Camp (3950 moh)

Dette blir en kort og behagelig dag *kremt*, ca 5 timers vandring. Dog er det en tøff start, med bratt stigning opp «Breakfast Wall». De fleste gruppene vi møter underveis vil gå direkte til Barafu Hut denne dagen, men vi velger å legge inn en ekstra overnatting i Karanga Valley. Dette for å bedre akklimatiseringen, slik at vi øker muligheten for å komme oss til TOPPEN! Og dit vil vi jo.

DAG 6 Fredag 21.oktober: Karanga Valley – Camp-Barafu Hut (4600 moh)

Ca 4 timers veldig rolig vandring. I dag blir det en slak, men jevn stigning opp mot siste leir før toppen. Vi får lunsj når vi kommer frem, og deretter er det bare å slumre, slappe av og drikke, frem mot midnatt. Kun avbrutt av en treretts middag!

DAG 7 Lørdag 22.oktober: Barafu Hut (4600 moh) – Uhuru Peak (5895 moh) – Millennium Camp (3800 moh)

Når klokken er 22 00 fredag kveld, så kryper vi ut av soveposene. Er det kaldt? Er det stjerneklart og måneskinn? Det kribler nok litt ekstra hos de fleste av oss. Med hodelykter og varme klær starter vi vandringen. Vi bruker ca 7 – 8 timer mot toppen av Kibo: Uhuru Peak. Når vi kommer opp til kraterkanten ved Stella Point, begynner det å lysne til dag. Ekstra krefter dukker opp når lyset kommer. Herfra er det lettkupert og kun en snau times gange til toppen. Og hvordan det er å stå på Uhuru Peak? Ubeskrivelig deilig sies det. Da er alt slitet glemt *nesten*. Derfra blir mye nedoverbakke. Vi stopper på Barafu Camp for lunsj. Derfra videre ca. 2 timer til Millennium Camp. Totalt er vi på vandring ca 12-14 timer. En slitsom, men stor dag.

DAG 8 Søndag 23.oktober: Millennium Camp (3800 moh) – Mweka Gate – Aishi Ut av fjellet.

Ca. 4 timers gange til Mweka Gate. En flott dag gjennom regnskogen. Og denne dagen kan vi få gå så fort vi vil, men tar vi oss tid til å nyte den vakre regnskogen, vil vi ganske sikkert få øye på de sorte og hvite Colobus-apene, der de svinger seg fra gren til gren. Vi får servert lunsj når vi er ute av fjellet, og vi tar farvel med våre trofaste bærere og lokale guider. Transfer til hotell Aishi igjen. Nå smaker det godt med kald drikke, en dusj, og en dukkert i bassenget (i nevnte rekkefølge)!

Dag 9 Mandag 24 Oktober: Kilimanjaro – Nairobi – Masai Mara

Vi pakker om for safari, spiser en god frokost, kjører til flyplassen og flyr til Afrikas Metropol Nairobi. Vi setter igjen klær og utstyr fra fjellet hos vår lokale samarbeidspartner, og kjører til den nasjonale flyplassen. Herfra tar vi småfly *CRAP* ut til Masai Mara. En eventyrlig start på safarien! Vi skal nå nyte to døgn på vår unike lille bushcamp i Masai Mara. Teltene vi skal bo i er en form for «hustelt», med senger og toalett. Det er en liten camp med få telt, så det er ikke så mange flere enn oss her, våre lokale venner, og mange 4-bente. Vi koser oss med god mat og får tid til en «game drive». Vi kjører 4-hjuls-trekkere med åpent tak, og det er en fascinerende verden vi kjører inn i, ganske upåvirket av vår tilstedeværelse.

Dag 10 Tirsdag 25. oktober: Masai Mara

Full dag i Masai Mara med piknik – lunsj underveis. Middagen tilbredes av vår lokale kokk og serveres på langbord. En unik atmosfære! På kvelden nyter vi den afrikanske villmark rundt leirbålet, mens vi lytter til masaienes historier. Masaiene holder vakt ved bålet, natten gjennom. Vi kan love at dette er en spesiell opplevelse som du vil huske lenge.

Dag 11 Onsdag 26. oktober: Masai Mara – Nairobi

I grålysningen starter vi vår walkingsafari, etter en kaffekopp ved bålet. Vi vandrer i 3-4 timer. Når vi kommer tilbake i campen er det gjort i stand en god frokost for oss. Kanskje vil noe besøke en Masai – landsby og få et lite innsyn i levemåte til Masaiene? Etter hvert må vi ta farvel, og flyr tilbake til Nairobi. På kvelden er det middag før vi reiser til flyplassen for nattflyet hjem. Fornøyde, men vemodige.

DAG 12 Torsdag 27. oktober – Hjemme på morningen

Advertisements

Read Full Post »

Nå har det seriøst godt for langt. Jeg mener det! I høst snakket Mamma og veterinæren om at jeg måtte slanke meg, men så virket det som om Mamma glemte det litt. Hun snakket om treningsturer og mindre mat og jeg tenkte OMG lizzom. Så dro hun på ferie og så tror jeg hun egentlig glemte det litt. Greit for meg i grunnen, er ikke som om jeg kommer til å minne henne på det. Hallo lizzom, vi leker ikke berner. Vi liker mat …OKAY???!!!

Men så var vi hos dyrlegen igjen i går, vi går der en gang i måneden for jeg har noen nyreverdier som er bittelitt høyere enn de burde så vi holder øye med det eller no. Samma det, Mamma får holde styr på det der for jeg har andre ting å bekymre meg for. Som at jeg ikke kommer til å få nok mat fremover. Det kommer til å bli krise, lurer på om hun merker det om jeg rømmer hjemmefra? Jeg burde jo være gammel nok til det nå… Men er usikker på om det vil føre til noe mer mat… Pappa kan jeg IKKE regne med for han er på lag med Mamma. Kanskje Jon… han har jeg lurt før. Pleier å si at jeg skal ha MINST like mye mat som Bamse, hvis ikke er det urettferdig lissom. Dyremishandling å sånn.

Knekt og sprekt ulvekloa foran har jeg også klart. Ikke skjønner jeg hvordan det gikk til. Jeg, Mamma og Bamse var ute i skogen og herja i snøen, mellom trærne, med pinner og diverse. Når jeg kom hjem og hadde lagt meg under bordet så blødde det. Jeg slikka og slikka men det ville liksom ikke slutte. Tror jeg må ha slikka litt høyt for mamma ferska meg hvertfall. Hun gjør alltid det. Hmfr!!! så da var det frem med desinfisering, plaster og bandasjer. Vondt var det også, litt hvertfall. Men jeg var flink, pep bare en gang. Pleier å vanke flere go’biter da. 

Diva er noe man er, ikke noe man blir lizzom!

På fredag datt hvertfall halve kloa av og da blødde det på nytt, men likevel ble det litt bedre. Uansett, dyrlegen mente jeg måtte spise litt antibiotika piller for å være sikker. Ett eller anna om bakterier eller no. Hørte ikke så godt etter, hun dyrepleieren sto med en frolic foran nesa mi så datt lissom litt ut…. Satser på at Mamman min husker det, hun er bedre enn meg til å følge med, jeg mister liksom alt av interesse for alt annet når det er snop i nærheten. Hos dyrlegen er det ALLTID masse snop, jeg har til og med tilgitt dyrlegen for at hun stakk meg med en nål i lappen, hva gir du meg. Er vel siste go’biten jeg har sett på en stund nå som de har rotta seg sammen mot meg alle sammen. Skal spise slankefor… OMG lissom, smaker sikker såååå kjipt. Kan like gjerne spise høy eller papir. Eller… papir er jo i grunnen  godt, hvertfall innsiden av dorullen. Nammenam, spiste opp en hel en her om dagen. DET… sier jo litt om hvor sulten jeg er.

Kanskje jeg skulle lagt ut en annonse på Finn.no, har hørt det er en bra side om man vi selge noe. Ny Mamma søkes snarest, en som gir mye mat og snop. Lar meg sove lenge om morgenen og koser masse med meg. Like mye som Mamma gjør nå. Gjerne mere også altså…

Om slanke maten smaker høgg da kommer annonsen, jeg bare sier det!!!

Boff Mira 

 

Read Full Post »

Når er det en uke siden jeg sto opp klokken 0600 frivillig på en lørdagsmorgen for å betale 295kr for å løpe 11 km. Det er ikke normalt!! Hvertfall ikke for meg. Jeg kan med hånden å hjerte ikke huske å ha vært så nervøs noen gang. Jeg slet med å få i meg frokosten, den vokste i munnen og jeg følte for å brekke meg hvert andre sekund. Mange tenker sikkert at det bare er 11 km, hva er det å grue seg for? Men for meg var det det. Jeg hadde ingen ide om hva jeg gikk til. Strekningen hadde jeg ikke fått løpt i det hele tatt og jeg var veldig usikker på om jeg hadde kapasitet til å løpe så langt overhode. Lite visste jeg om terrenget, om det er mange bakker og isåfall hvor bratte lange de er. Jeg visste at vi kom til å starte med 2 km med oppoverbakke. Strategien var lagt og jeg hadde bestemt meg for å gå fort opp denne bakken. I og med at jeg ikke er i verdens beste form hadde jeg ikke varmet opp noe videre. Jeg og min venninne Beate gikk litt frem og tilbake før start. Fant to steiner å ha i hendene, som er greit å ha når man får hold. Alle 274 deltakerne som startet i gruppen halvbirken kvinner 16-39 år, startet på samme startskudd. Man kan si det var mølje, noe som i grunnen passet meg fint. Da føler man seg ikke så dum når man starter med å gå. Beate og jeg sa lykke til ved start og kjørte hvert vårt løp. Jeg hadde 4 mål før jeg startet:

  1. Gjennomføre
  2. Ikke komme helt sist i mål i min pulje
  3. Komme i mål på under 2 timer
  4. Komme i mål før Beate

Taktikken med å gå var perfekt for meg. Jeg klarte å gå like raskt som de fleste av de som jogget på siden av meg. Veldig bra for meg i og med at jeg bruker mindre krefter på å gå enn de gjør på å jogge. Etter 2 km var jeg varm i kroppen og i musklene og var virkelig klar for å løpe. Bilde er tatt ved første tidsmåling på Finsveen på toppen av bakken etter 2 km. Tid brukt da var 22.48. Tine og Thorkild som var sjåførene våre ved start fikk sms om tiden og tenkte at her var det bare å slå seg til ro ett eller annet sted for DETTE kommer til å ta laaaaaaang tid. Lillebror mente at jeg var den eneste han visste om som smilte når jeg løp. Sannheten er at jeg så kameramannen. Ikke snakk om at jeg orket å bruke krefter på å smile resten av strekningen. Hadde nok med å puste meg ut av diverse hold. Løypa var på sti, gress og grus. Mer dekkende kan man vel si at vi løp i gjørme fra a til å. Skoene mine var ikke gjenkjennelige ved målgang og jeg skjønner nå hvorfor de anbefalte terrengsko. Jeg leste dette først ett par uker før start og da var det for sent for min del å skulle løpe inn nye sko. Trenger ikke flere vannblemmer enn jeg allerede hadde under og på føttene. Jeg løp med to små flaske med energidrikk rundt livet for å være sikker på at jeg hadde nok væske. Selv om det var to mat og drikke stasjoner er det greit å ha noe ekstra ved behov. Ved toppen av første bakken begynte jeg og løpe forbi endel av de som hadde brukt for mye krefter på å løpe i starten. Dette ga en god følelse for selvtilliten min. Jeg peptalket meg selv hele veien. «wow nå er det bare 9km igjen, dette går knall bra», «nå er vi snart halvveis og du har masse energi igjen». Dette funket faktisk. Halvveis ropte jeg til en ved siden av løypa for å høre hva klokka var. Hadde ingen ide om hvor mye tid jeg hadde bruk. I følge henne hadde jeg da brukt nesten 45 min på 5.5 km. Ikke dårlig tenkte jeg og løp videre. Siste km var ett mareritt. Kom ned på stadion og følte at jeg nesten ikke ha noe igjen. Ikke fikk jeg meg til å gå heller det var jo så mange mennesker som så på og heiet deg frem. Halvveis på station ser jeg at det jeg trodde var mål ikke var mål likevel, men en bakke ned til en stadion til. Shit!! Men da var det noe som gikk i meg og jeg bestemte meg for å gi alt. Merket at det var ei som nærmet seg bak meg også, ikke f.. om hun skulle ta meg igjen nå. Så jeg ga alt de siste meterne og gikk i mål på tiden 1.20.06 og plass nr 241 en skikkelig bragd i mine øyne. Jeg slo Beate med nesten 10 minutter, så alle målene mine ble bestått med glans. Første tanken som slo meg ved mål var at DETTE skulle jeg definitivt gjøre igjen til neste år. Løypa var mye bedre og lettere enn jeg hadde syket meg opp til at den skulle være! Rart å tenke på at ved Påske i år kunne jeg knapt løpe 1km på flat mark uten å nesten omkomme av utmattelse og nå har jeg løpt halvbirken på 11km på 1 time og 20 minutter. Er ganske stolt av meg selv faktisk. Vet at man i Norge ikke skal være det, men fuck it! Jeg er drit stolt av meg selv og hva jeg har fått til på så kort tid.

Ha en stålende helg!

Dagens motte: Vær litt stolt av deg selv du også

Read Full Post »

HalvBirken 2010

Oh loooord i morgen er det HalvBirken (www.birkebeiner.no). Løpet som BARE er 11 km… Føler meg definitivt ikke klar. Siste 1,5 månedene har jeg tråkket over samme ankel 3 ganger. En gang på en fortauskant, en annen gang rev Mira meg over ende når hun så en katt (jeg var ukonsentrert) og sist på lørdag når jeg var på hyttetur med jentene. Vannblemme under den ene fotballen er også påført, CRAP!!.

I dag var fysioterapauten min så snill at han tapet opp ankelen min. Vannblemmen som nå er uten hud er plastret med compeed, så jeg burde var good-to-go. Prøver å drikke masse vann og spise godt. Formen burde vært bedre men det er den ikke så det får gå som det går. Målet får være å gjennomføre og å ikke komme sist får være mål nr to…

Jeg gruer meg skikkelig mye, noe som i grunn er tullete. Det er jo tross alt BARE 11 km. Blir det for ille kan jeg jo bare gå…. Eller spørre pent om jeg kan få sitte på ned i en av sykebilene. Kan jo bare vise den tapede ankelen. Hihi.

Vi kjører opp til Brumundal nå vært øyeblikk hvor vi skal sove hos foreldrene til Thorkild, vår private sjåfør for helgen.

Tenk gode tanker og send masse ekstra energi til meg fra kl 09.30 i morgen og sikkert i to timer fremover 🙂

Ha en strålende helg!!

Read Full Post »