Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘HalvBirken’

Når er det en uke siden jeg sto opp klokken 0600 frivillig på en lørdagsmorgen for å betale 295kr for å løpe 11 km. Det er ikke normalt!! Hvertfall ikke for meg. Jeg kan med hånden å hjerte ikke huske å ha vært så nervøs noen gang. Jeg slet med å få i meg frokosten, den vokste i munnen og jeg følte for å brekke meg hvert andre sekund. Mange tenker sikkert at det bare er 11 km, hva er det å grue seg for? Men for meg var det det. Jeg hadde ingen ide om hva jeg gikk til. Strekningen hadde jeg ikke fått løpt i det hele tatt og jeg var veldig usikker på om jeg hadde kapasitet til å løpe så langt overhode. Lite visste jeg om terrenget, om det er mange bakker og isåfall hvor bratte lange de er. Jeg visste at vi kom til å starte med 2 km med oppoverbakke. Strategien var lagt og jeg hadde bestemt meg for å gå fort opp denne bakken. I og med at jeg ikke er i verdens beste form hadde jeg ikke varmet opp noe videre. Jeg og min venninne Beate gikk litt frem og tilbake før start. Fant to steiner å ha i hendene, som er greit å ha når man får hold. Alle 274 deltakerne som startet i gruppen halvbirken kvinner 16-39 år, startet på samme startskudd. Man kan si det var mølje, noe som i grunnen passet meg fint. Da føler man seg ikke så dum når man starter med å gå. Beate og jeg sa lykke til ved start og kjørte hvert vårt løp. Jeg hadde 4 mål før jeg startet:

  1. Gjennomføre
  2. Ikke komme helt sist i mål i min pulje
  3. Komme i mål på under 2 timer
  4. Komme i mål før Beate

Taktikken med å gå var perfekt for meg. Jeg klarte å gå like raskt som de fleste av de som jogget på siden av meg. Veldig bra for meg i og med at jeg bruker mindre krefter på å gå enn de gjør på å jogge. Etter 2 km var jeg varm i kroppen og i musklene og var virkelig klar for å løpe. Bilde er tatt ved første tidsmåling på Finsveen på toppen av bakken etter 2 km. Tid brukt da var 22.48. Tine og Thorkild som var sjåførene våre ved start fikk sms om tiden og tenkte at her var det bare å slå seg til ro ett eller annet sted for DETTE kommer til å ta laaaaaaang tid. Lillebror mente at jeg var den eneste han visste om som smilte når jeg løp. Sannheten er at jeg så kameramannen. Ikke snakk om at jeg orket å bruke krefter på å smile resten av strekningen. Hadde nok med å puste meg ut av diverse hold. Løypa var på sti, gress og grus. Mer dekkende kan man vel si at vi løp i gjørme fra a til å. Skoene mine var ikke gjenkjennelige ved målgang og jeg skjønner nå hvorfor de anbefalte terrengsko. Jeg leste dette først ett par uker før start og da var det for sent for min del å skulle løpe inn nye sko. Trenger ikke flere vannblemmer enn jeg allerede hadde under og på føttene. Jeg løp med to små flaske med energidrikk rundt livet for å være sikker på at jeg hadde nok væske. Selv om det var to mat og drikke stasjoner er det greit å ha noe ekstra ved behov. Ved toppen av første bakken begynte jeg og løpe forbi endel av de som hadde brukt for mye krefter på å løpe i starten. Dette ga en god følelse for selvtilliten min. Jeg peptalket meg selv hele veien. «wow nå er det bare 9km igjen, dette går knall bra», «nå er vi snart halvveis og du har masse energi igjen». Dette funket faktisk. Halvveis ropte jeg til en ved siden av løypa for å høre hva klokka var. Hadde ingen ide om hvor mye tid jeg hadde bruk. I følge henne hadde jeg da brukt nesten 45 min på 5.5 km. Ikke dårlig tenkte jeg og løp videre. Siste km var ett mareritt. Kom ned på stadion og følte at jeg nesten ikke ha noe igjen. Ikke fikk jeg meg til å gå heller det var jo så mange mennesker som så på og heiet deg frem. Halvveis på station ser jeg at det jeg trodde var mål ikke var mål likevel, men en bakke ned til en stadion til. Shit!! Men da var det noe som gikk i meg og jeg bestemte meg for å gi alt. Merket at det var ei som nærmet seg bak meg også, ikke f.. om hun skulle ta meg igjen nå. Så jeg ga alt de siste meterne og gikk i mål på tiden 1.20.06 og plass nr 241 en skikkelig bragd i mine øyne. Jeg slo Beate med nesten 10 minutter, så alle målene mine ble bestått med glans. Første tanken som slo meg ved mål var at DETTE skulle jeg definitivt gjøre igjen til neste år. Løypa var mye bedre og lettere enn jeg hadde syket meg opp til at den skulle være! Rart å tenke på at ved Påske i år kunne jeg knapt løpe 1km på flat mark uten å nesten omkomme av utmattelse og nå har jeg løpt halvbirken på 11km på 1 time og 20 minutter. Er ganske stolt av meg selv faktisk. Vet at man i Norge ikke skal være det, men fuck it! Jeg er drit stolt av meg selv og hva jeg har fått til på så kort tid.

Ha en stålende helg!

Dagens motte: Vær litt stolt av deg selv du også

Read Full Post »

HalvBirken 2010

Oh loooord i morgen er det HalvBirken (www.birkebeiner.no). Løpet som BARE er 11 km… Føler meg definitivt ikke klar. Siste 1,5 månedene har jeg tråkket over samme ankel 3 ganger. En gang på en fortauskant, en annen gang rev Mira meg over ende når hun så en katt (jeg var ukonsentrert) og sist på lørdag når jeg var på hyttetur med jentene. Vannblemme under den ene fotballen er også påført, CRAP!!.

I dag var fysioterapauten min så snill at han tapet opp ankelen min. Vannblemmen som nå er uten hud er plastret med compeed, så jeg burde var good-to-go. Prøver å drikke masse vann og spise godt. Formen burde vært bedre men det er den ikke så det får gå som det går. Målet får være å gjennomføre og å ikke komme sist får være mål nr to…

Jeg gruer meg skikkelig mye, noe som i grunn er tullete. Det er jo tross alt BARE 11 km. Blir det for ille kan jeg jo bare gå…. Eller spørre pent om jeg kan få sitte på ned i en av sykebilene. Kan jo bare vise den tapede ankelen. Hihi.

Vi kjører opp til Brumundal nå vært øyeblikk hvor vi skal sove hos foreldrene til Thorkild, vår private sjåfør for helgen.

Tenk gode tanker og send masse ekstra energi til meg fra kl 09.30 i morgen og sikkert i to timer fremover 🙂

Ha en strålende helg!!

Read Full Post »