Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Lukas’

Som tidligere nevn her jeg begynt å trene. Har aldri synes det har vært noe morro å løpe. Kanskje fordi jeg tidligere løp altfor langt og slet meg helt ut slik at jeg gruet meg til neste gang, noe som ofte resulterte i at jeg droppet å løpe. Fant på GODE unnskyldninger for å la være. Denne gangen startet jeg med 1 km. Det føltes som om jeg var døden nær når jeg var ferdig, hadde blod smak i munnen og var helt gele. Men det var en deilig følelse. jeg hadde for første gang klart å løpe en hel distanse uten å stoppe. Uken etter løp jeg samme distansen igjen og denne gangen var det sykt mye lettere å løpe. Klarte til og med å snakke samtidig. Jeg har gradvis økt lengden og tempoet. Den faste runden er på 8.5 km rundt Nøklevann. Går jeg runden i kosetempo bruker jeg ca 2 timer. Jeg og Vibeke har gradvis løpt mer og mer når vi har vært runden og har sakte men sikkert krøpet ned mot 1 time og 30 min. På denne tiden har vi lagt inn ett par bade og drikke pauser for hundene våre. Viktig at de ikke får hete sjokk, de løper jo tross alt med pelskåpe. Så når sommeren kommer får vi løpe på kvelden evt får Mira få lov til å bli igjen hjemme.

For ca to uker siden løp jeg 1,3 mil (uten Mira) inni skogen bak Skullerud åsen sammen med en kollega. Dumme meg hadde tatt på meg mye tynnere sokker enn jeg pleier å bruke, samt ikke knyttet skoene helt ordentlig. Sånn må man betale for gitt. Halveis pådro jeg meg to vannblemmer under foten på innsiden av tåballen under der storetåa starter. Trodde første jeg hadde en stor flis jeg tråkket på, men  fant ingenting i skoen. Herlig! Dette var så vondt etterhvert at jeg måtte gå på siden av foten for ikke bruke for mye trykk på blemmene (de siste 5km). Dette førte til ytterligere 2 nye vannblemmer under hver fot på på hælen på 5cm i diameter (LOVELY) og strekk på yttersiden av leggen og opp til rumpa (pga feil gåing). Kan si det sånn at jeg var rimelig støl de to dagene som kom. Hadde det ikke vært for Tess (en engelsk setter) som dro meg fremover tror jeg aldri jeg hadde kommet meg rundt. Det var en kjempefin tur på 2 timer, men tok meg nok LITT vann over hode her ja. Jeg tror nok jeg må på Löplabbet og få tilpassede joggesko. Blir dyrt men forhåpentligvis verdt det.

I går var Mira og jeg rundt Nøklevann igjen sammen med Jon og Bamse . Jeg perset runden med 1 time og 14 min. Er veldig stolt over meg selv. Dette var inkl to badepauser til dyra og vannblemmene fra langturen er tilbake igjen. 😦  Jon har store planer om at jeg skal løpe Halvmaraton til høsten…. Vi får se på det da… Men kan jo evt melde meg på 10km når fristen nærmer seg om jeg skulle finne ut at formen ikke er der. Det er fint å ha mål og gode treningskamerater. Hadde aldri klart dette uten dere. TUSEN TAKK!!

Er veldig glad i vannet jeg!

Reklamer

Read Full Post »

OMG mamma har begynt å trene. Det hele startet etter påske. Ikke vet jeg hva som skjedde men plutselig har hun funnet ut at vi skal løpe. LØPE…. Hva gir du meg? Jeg som trodde vi hadde det så fint. Gå tur, snuse litt her, spise litt gress der og så må man jo markere litt innimellom. Men nå… nå løper vi. Hun har fått med seg Vibeke og Lukas også på denne galskapen. Lukas den tullingen synes dette bare er helt topp. Jaja… Han vet ikke bedre stakkars, han er jo gutt. Kan i grunnen ikke forvente mer.

Ikke er det snakk om korte turer heller. Vi løper og går fort rundt Nøklevann (er jo 8,5 km)… I starten prøvde jeg å protestere. Sånn ca hver 10 meter satt jeg meg ned og NEKTET, men mamman min er sterkere (dritt au) også lokker hun med go’biter. Ikke bra… Er altfor svak for go’biter så da kommer jeg. Men det hinder meg ikke i å stoppe igjen og igjen og igjen. Jeg har også prøvde å foreslå andre veier, men hun gjennomskuer meg. Hun skjønner at jeg prøver å gå tilbake til bilen eller hjem. Sint blir hun også når jeg trasser slik. Så har vurdert å bli snill igjen…. Kanskje…

Og ikke nok med det. Har vært litt hos pappan min den siste tiden og han er jo enda verre. Han drar meg ut av senga kl 0500 for å løpe… Hva gir du meg?. HALLOOOO… Man sover da på den tiden av døgnet. Tror det har klikka for hele gjengen. Vurderte å rømme hjemmefra eller gjemme meg i skapet, kanskje under senga. Tror kanskje ikke jeg får plass under der forresten. Hmmm… Jaja. Finner sikkert på noe lurt.

Inntil videre får jeg vel rett og slett bare følge med. Mamma har forresten begynt å løpe litt mindre runder nå og det er mye greiere, selv om det er nesten hver dag. Da kan jeg være litt mer samarbeidsvillig så da trekker jeg igjen og mamma ble såååå glad. Så vi er egentlig venner igjen… Tror jeg da. Men ærlig talt… Hvem kan være sur på meg. Spesielt når jeg setter opp dådyr blikket mitt. Hihi.

Jeg kan smile tenk!

Alt dette til meg nå???
 

(mer…)

Read Full Post »