Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Mira’

Max og Mira

Vi har fått ny hund og skapningen heter Max. Mira har fra første dag gått inn i rollen som oppdrager. Hun er utrolig tålmodig, men sier tydelig i fra når hun mener han har gått for langt.

Advertisements

Read Full Post »

Mitt merkelige dyr

Det har vel aldri vært noen tvil om at hunden min er merkelig. Hun har rett og slett humor. Ligger i de merkeligste stillinger, spiser underlige ting og gjemmer hode sitt om det er noe hun ikke vil.

Mira spiser kål…

Favoritt frukt og grønnsakene til Mira nå er:

  • Brokkolistilken
  • cherry tomater
  • banan
  • eple

For ikke å snakke om alle de tomme dorullene hun konsumerer i løpet av ett år.

 

Read Full Post »

 

Jeg må ha verdens beste veterinær, som går ut over det som forventes av en veterinær. I går fikk jeg sms fra henne, for å fortelle meg om resultatene på Mira sin nyre blodprøve.

» Hei Monica. Prøvene til Mira var helt perfekte! 🙂 Ha en strålende dag. Mvh Torill Moseng».

Torill Moseng

Torill vet at jeg lett bekymrer meg når Mira ikke er helt frisk, så at hun gjør en så liten gest betyr mye for meg. Dette er service jeg aldri har vært borti tidligere. Mira elsker å komme dit også. Hun begynner å pipe i det vi svinger inn på parkeringsplassen og står omtrent og tripper på venterommet. De har jo snop der inne. Er glad hun har positive assosiasjoner til veterinæren.

Så nå kan vi (les jeg) puste lettet ut, senke skuldrene og nyte dagene jeg har hjemme med Miran min før jeg plutselig må tilbake til hverdagen.

Read Full Post »

Nå har det seriøst godt for langt. Jeg mener det! I høst snakket Mamma og veterinæren om at jeg måtte slanke meg, men så virket det som om Mamma glemte det litt. Hun snakket om treningsturer og mindre mat og jeg tenkte OMG lizzom. Så dro hun på ferie og så tror jeg hun egentlig glemte det litt. Greit for meg i grunnen, er ikke som om jeg kommer til å minne henne på det. Hallo lizzom, vi leker ikke berner. Vi liker mat …OKAY???!!!

Men så var vi hos dyrlegen igjen i går, vi går der en gang i måneden for jeg har noen nyreverdier som er bittelitt høyere enn de burde så vi holder øye med det eller no. Samma det, Mamma får holde styr på det der for jeg har andre ting å bekymre meg for. Som at jeg ikke kommer til å få nok mat fremover. Det kommer til å bli krise, lurer på om hun merker det om jeg rømmer hjemmefra? Jeg burde jo være gammel nok til det nå… Men er usikker på om det vil føre til noe mer mat… Pappa kan jeg IKKE regne med for han er på lag med Mamma. Kanskje Jon… han har jeg lurt før. Pleier å si at jeg skal ha MINST like mye mat som Bamse, hvis ikke er det urettferdig lissom. Dyremishandling å sånn.

Knekt og sprekt ulvekloa foran har jeg også klart. Ikke skjønner jeg hvordan det gikk til. Jeg, Mamma og Bamse var ute i skogen og herja i snøen, mellom trærne, med pinner og diverse. Når jeg kom hjem og hadde lagt meg under bordet så blødde det. Jeg slikka og slikka men det ville liksom ikke slutte. Tror jeg må ha slikka litt høyt for mamma ferska meg hvertfall. Hun gjør alltid det. Hmfr!!! så da var det frem med desinfisering, plaster og bandasjer. Vondt var det også, litt hvertfall. Men jeg var flink, pep bare en gang. Pleier å vanke flere go’biter da. 

Diva er noe man er, ikke noe man blir lizzom!

På fredag datt hvertfall halve kloa av og da blødde det på nytt, men likevel ble det litt bedre. Uansett, dyrlegen mente jeg måtte spise litt antibiotika piller for å være sikker. Ett eller anna om bakterier eller no. Hørte ikke så godt etter, hun dyrepleieren sto med en frolic foran nesa mi så datt lissom litt ut…. Satser på at Mamman min husker det, hun er bedre enn meg til å følge med, jeg mister liksom alt av interesse for alt annet når det er snop i nærheten. Hos dyrlegen er det ALLTID masse snop, jeg har til og med tilgitt dyrlegen for at hun stakk meg med en nål i lappen, hva gir du meg. Er vel siste go’biten jeg har sett på en stund nå som de har rotta seg sammen mot meg alle sammen. Skal spise slankefor… OMG lissom, smaker sikker såååå kjipt. Kan like gjerne spise høy eller papir. Eller… papir er jo i grunnen  godt, hvertfall innsiden av dorullen. Nammenam, spiste opp en hel en her om dagen. DET… sier jo litt om hvor sulten jeg er.

Kanskje jeg skulle lagt ut en annonse på Finn.no, har hørt det er en bra side om man vi selge noe. Ny Mamma søkes snarest, en som gir mye mat og snop. Lar meg sove lenge om morgenen og koser masse med meg. Like mye som Mamma gjør nå. Gjerne mere også altså…

Om slanke maten smaker høgg da kommer annonsen, jeg bare sier det!!!

Boff Mira 

 

Read Full Post »

Mira og meg på båttur i høst

Året 2010 er nå snart over. I skrivende stunder sitter jeg i sofaen i mitt barndomshjem på Hisøy i Arendal, med min lille hund ved min side. Det har vært ett bra år hvor jeg har opplevd mye spennende, noe er delt på bloggen andre ting ikke. Litt privatliv må man jo ha. Hehe.

Jeg har i dag kun en uke igjen i Microsoft, min arbeidsgiver gjennom snart 4 år. Nå skal jeg ut i verden og prøve lykken og hvor det blir skal bli spennende å se. Ingenting er oppe og avgjort, men jeg er optimistisk!

Det er ganske vedmodig å skulle forlate alle disse flotte menneskene jeg har jobbet så tett med i så mange år. Det skal bli rart å ikke dra til Lysaker og sette meg ved pulten min og tøyse med folk rundt meg ( på godt og vondt). Man skal ikke se bortifra at jeg kanskje kommer tilbake en gang. Jeg må bare en tur ut i den vide verden og se meg rundt litt.

Jeg er spent på hva året 2011 skal gi meg av glede, sorger, utfordringer og overraskelser. Eneste jeg vet sikkert er at jeg skal bli flinkere til å leve i nuet og ikke hele tiden tenke fremover. Senke skuldrene og nyte øyeblikkene som er her akkurat nå. Glede meg over de små tingene.

Jeg skal definitivt fortsette og trene. Gå på langrenn om vinteren og løpe vår, sommer og høst. Jeg har store planer om å løpe Halvbirken i 2011 også og skal slå rekorden fra i fjor. Går det fint så kanskje jeg kan avansere med hele Birken i 2012. Vi får se. Et mål av gangen.

Jeg skal kose meg med Mira og nyte dagene vi har sammen. Jeg har ikke bare en hund, men ett familiemedlem. Vi skal leke ut og kose oss inne.

Jeg tenker på de som har mistet noen og som ikke får en like gledelig jul. De som synes julen er tung og vanskelig, for de/dem man pleier å feire med ikke er der lenger. Kanskje neste jul vil føles litt lettere? jeg håper det!

Jeg tenker på de som har nye familier som lager nye tradisjoner og opplever julehøytiden på en helt ny måte.

Jeg håper alle har fått noen fine dager sammen med de man ønsker å tilbringe julen med.

Enda ett år har gått og jeg vil ønske dere alle ett godt nytt år. Måtte 2011 bli ett enda bedre år.

Dagens motto: Ta vare på de små øyeblikkene! Livet er så altfor kort

Read Full Post »

usj, jeg har fått ørebetennelse. Mamma sier det er bakterier og sopp. Det høres jo bare så kvalmt ut da. Men det som er ekkelt er nå mamma absolutt må sprute sånn vann inn i ørene mine, også får jeg ikke riste hode med en gang heller. Er du klar over hvor mye det kiler eller. Om du har hatt vann i øra noen gang så vet du at det er ekkelt. Mamma hun driver å holder hode fast, mens hun gnikker rundt øra i en evighet. Det er litt sånn godt ekkelt, og da må jeg hvertfall riste hode etterpå. Heldigvis hjelper mamma meg med å tørke! Viss ikke måtte jeg nok ha rista på hode hele dagen, vanskelig å la være når det kiler sånn.

Jeg får tabletter også, som mamma lurer inni biter med norwegian polar. Eller det vare helt til hun lurte meg, hun holdt tablettene som om de var go’biter. så jeg slukte dem uten å tenke meg om. Gjett om jeg angra etterpå da. Usj… den smaken. Men mamman ble så glad at jeg lot det passere. Må jo glede henne litt innimellom. Flaks at jeg sto rett ved vannbollen.

Huff ja… det hadde jeg helt glemt å fortelle. Tror dere ikke jeg har fått en kvise. På RUMPA! OMG så pinlig lissom. Enda godt jeg har pels sier jeg bare. Måtte bare ha holdt meg inne viss ikke.

Det er forresten utrolig gøy hos veterinæren. Der får jeg snoooop. Masse snop, så jeg sikler ned over hele meg og assistenten. Hihi. Morro. Men de har litt sånn dobbelt moral da spør du meg. De sitter der og gir meg snop også sier dyrlegen at jeg må slanke meg. Hva gir du meg lissom. Vil ikke slanke meg tenk! Liker å spise og det er faktisk ikke noe deilig å være sulten. Det er faktisk ganske så ubehagelig skal jeg si dere. Nei vet du hva.  

Digger når mamma putter snop i leka mi

Read Full Post »

Før sommerferien fant jeg på nytt en kul på Mira. Denne gangen litt bak ved hofta/lysken. Den var på størrelsen med en ert og jeg bestemte meg for å vente og se om den endret seg. Nå som jeg likevel måtte til veterinæren for den årlige vaksinen kunne jeg like gjerne sjekke den. Selv om den ikke hadde vokst noe og mange jeg har snakket med mente det bare var en fettkul, klarte jeg ikke fri meg fra tanken på at det kanskje kunne være kreft. Jeg er flink til å bekymre meg, så å få en indikasjon på hva det var følte jeg var lurt.
Veterinæren (Torill Moseng) kjente på kulen og sa det var vanskelig å si hva det kunne være ut i fra bare å kjenne på den. Hun mente den satt for langt ute i huden til bare å være en fettkul. Jeg ba henne ta en prøve. Selv om det kan være vanskelig å få en 100% korrekt prøve av en så liten kul, valgte vi å ta sjansen for så heller evt fjerne den senere. Når hun skulle sprute innholde i sprøyten ut på glasset som skulle til pateologen utbryter hun: » Å ja, denne trenger vi ikke sende inn engeng for dette er hva vi kaller på godt norsk en kvise». Hva gir du meg??? Jeg var så lettet at jeg nesten begynte å gråte der og da. Torill synes jeg var veldig søt og synes det var godt å se eiere som virkelig bryr seg om hunden sin. Hehe. Hyggelig sagt av henne.
Vaksinen gikk ubemerket hen, det eneste Mira tenker på når hun står der inne er alle go’bitene Torill har i boksen sin. Haha. De flirte godt av henne. Meeen… hun har en begynnende ørebetennelse i det ene øre, så vi skal skylle med noe greier i 8 dager for så å komme tilbake igjen for å se om det er blitt bra. Første skylling fikk hun der og hun rister så på hode at hun sikla ned på Torill og assistenten. Hun hadde jo tross alt spart opp masse sikkel mens hun venta på go’bitene sine. Så hos veterinæren er det morsomt. Hun ville helst bli og så virkelig ingen grunn til å bli med meg hjem igjen.
Det føles som om en ti kg tung bør er løftet av skuldrene mine og jeg føler meg glad og lettet over at kulen til lille Miran min ikke var skummel.

Ei jente som vet å slappe av!

Read Full Post »

Older Posts »