Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘Monica’

DAG 1 Søndag 16. oktober: Oslo – Tanzania

Avreise fra Gardermoen TIDLIG på morgenen, vi mellomlander i Amsterdam før vi flyr videre og ankomst Kilimanjaro flyplass på kvelden. Transport til hotell Aishi for kvelden/natten. Her pakker vi ut og legger igjen det vi skal ha med på Safari, men ikke på fjellet. Vi spiser lett mat og får siste informasjon før fjellet.

Dag 2 Mandag 17.oktober: Til Machame Camp (3000 moh)

Etter frokost kjører vi ca. 1 time med bil til Machame Gate. Her får vi møte guidene og bærere som skal bli med oss. Deretter følger ca. 7 timers vandring gjennom fascinerende regnskog. Vi tilbakelegger 18 vakre km og 1490 nyttige høydemeter.

DAG 3 Tirsdag 18.oktober: Machame Camp (3000 moh) – Shira Cave (3840 moh)

Vi går videre opp mot Shiraplatået. Etter frokost starter en jevn oppoverbakke, langs en rygg, opp mot Shiraplatået. Vi stopper for lunsj underveis og hviler litt før vi fortsetter noe flatere og kommer etter hvert til Shira Cave. Vi går ca 10 km og 840 høydemeter denne dagen.

DAG 4 Onsdag 19.oktober: Shira Camp (3840 moh) – Barranco Camp (3900 moh)

Dette blir en lang dag på vandring, ca 15 km og 6-8 timer. Vi setter foreløpig høyderekord på 4500 moh ved Lava Tower. Her spiser vi lunsj, og nyter den tynne lufta – før vi fortsetter ned en frodig og vakker dal, til campen på 3900 moh. Spektakulær utsikt oppover mot Kibo, og helt forskjellig fra gårsdagens etappe.

DAG 5 Torsdag 20.oktober: Barranco Camp (3900 moh) – Karanga Valley Camp (3950 moh)

Dette blir en kort og behagelig dag *kremt*, ca 5 timers vandring. Dog er det en tøff start, med bratt stigning opp «Breakfast Wall». De fleste gruppene vi møter underveis vil gå direkte til Barafu Hut denne dagen, men vi velger å legge inn en ekstra overnatting i Karanga Valley. Dette for å bedre akklimatiseringen, slik at vi øker muligheten for å komme oss til TOPPEN! Og dit vil vi jo.

DAG 6 Fredag 21.oktober: Karanga Valley – Camp-Barafu Hut (4600 moh)

Ca 4 timers veldig rolig vandring. I dag blir det en slak, men jevn stigning opp mot siste leir før toppen. Vi får lunsj når vi kommer frem, og deretter er det bare å slumre, slappe av og drikke, frem mot midnatt. Kun avbrutt av en treretts middag!

DAG 7 Lørdag 22.oktober: Barafu Hut (4600 moh) – Uhuru Peak (5895 moh) – Millennium Camp (3800 moh)

Når klokken er 22 00 fredag kveld, så kryper vi ut av soveposene. Er det kaldt? Er det stjerneklart og måneskinn? Det kribler nok litt ekstra hos de fleste av oss. Med hodelykter og varme klær starter vi vandringen. Vi bruker ca 7 – 8 timer mot toppen av Kibo: Uhuru Peak. Når vi kommer opp til kraterkanten ved Stella Point, begynner det å lysne til dag. Ekstra krefter dukker opp når lyset kommer. Herfra er det lettkupert og kun en snau times gange til toppen. Og hvordan det er å stå på Uhuru Peak? Ubeskrivelig deilig sies det. Da er alt slitet glemt *nesten*. Derfra blir mye nedoverbakke. Vi stopper på Barafu Camp for lunsj. Derfra videre ca. 2 timer til Millennium Camp. Totalt er vi på vandring ca 12-14 timer. En slitsom, men stor dag.

DAG 8 Søndag 23.oktober: Millennium Camp (3800 moh) – Mweka Gate – Aishi Ut av fjellet.

Ca. 4 timers gange til Mweka Gate. En flott dag gjennom regnskogen. Og denne dagen kan vi få gå så fort vi vil, men tar vi oss tid til å nyte den vakre regnskogen, vil vi ganske sikkert få øye på de sorte og hvite Colobus-apene, der de svinger seg fra gren til gren. Vi får servert lunsj når vi er ute av fjellet, og vi tar farvel med våre trofaste bærere og lokale guider. Transfer til hotell Aishi igjen. Nå smaker det godt med kald drikke, en dusj, og en dukkert i bassenget (i nevnte rekkefølge)!

Dag 9 Mandag 24 Oktober: Kilimanjaro – Nairobi – Masai Mara

Vi pakker om for safari, spiser en god frokost, kjører til flyplassen og flyr til Afrikas Metropol Nairobi. Vi setter igjen klær og utstyr fra fjellet hos vår lokale samarbeidspartner, og kjører til den nasjonale flyplassen. Herfra tar vi småfly *CRAP* ut til Masai Mara. En eventyrlig start på safarien! Vi skal nå nyte to døgn på vår unike lille bushcamp i Masai Mara. Teltene vi skal bo i er en form for «hustelt», med senger og toalett. Det er en liten camp med få telt, så det er ikke så mange flere enn oss her, våre lokale venner, og mange 4-bente. Vi koser oss med god mat og får tid til en «game drive». Vi kjører 4-hjuls-trekkere med åpent tak, og det er en fascinerende verden vi kjører inn i, ganske upåvirket av vår tilstedeværelse.

Dag 10 Tirsdag 25. oktober: Masai Mara

Full dag i Masai Mara med piknik – lunsj underveis. Middagen tilbredes av vår lokale kokk og serveres på langbord. En unik atmosfære! På kvelden nyter vi den afrikanske villmark rundt leirbålet, mens vi lytter til masaienes historier. Masaiene holder vakt ved bålet, natten gjennom. Vi kan love at dette er en spesiell opplevelse som du vil huske lenge.

Dag 11 Onsdag 26. oktober: Masai Mara – Nairobi

I grålysningen starter vi vår walkingsafari, etter en kaffekopp ved bålet. Vi vandrer i 3-4 timer. Når vi kommer tilbake i campen er det gjort i stand en god frokost for oss. Kanskje vil noe besøke en Masai – landsby og få et lite innsyn i levemåte til Masaiene? Etter hvert må vi ta farvel, og flyr tilbake til Nairobi. På kvelden er det middag før vi reiser til flyplassen for nattflyet hjem. Fornøyde, men vemodige.

DAG 12 Torsdag 27. oktober – Hjemme på morningen

Reklamer

Read Full Post »

Forje helg dro vi 7 jenter til Strømstad for å bli bedre kjent. Noen  kjente alle, noen kjente noen og noen kjente ingen (les meg). Min kollega Susann, mitt eneste knutepunkt inn mot gruppa kunne desverre ikke bli med. Det var aldri ett alternativ å ikke bli med, selv om jeg ikke kjente noen. Viktig å se mulighetene og ikke bare truslene, så da tok man på seg mulighetsbuksene og hoppet i det.

Det var med litt skrekkblandet fryd jeg satte snuta mot Ski fredag ettermiddag for å hente Heidi og Trine Lise. Trine Lise hadde skrevet en super veibeskrivelse til meg så det var veldig lett å finne frem for en som aldri har vært i Ski og som ikke har GPS. Begge jentene var lette å snakke med og turen til Sverige gitt super raskt. Ingenting er verre enn å sitte flere timer i bil med noen du ikke klarer å snakke med og kjemien bare kræsjer helt. Vi hadde ett lite pitstopp i Strømstad for å fylle opp med grillmat til kvelden og drikkevarer. Man kan jo ikke dra til Sverige uten å fylle opp kvota på vei hjem.

Vel fremme på hytta møtte vi resten av jentene: Kari Anne, Elisabeth, Marianne og Janne. Janne skal dessverre ikke bli med oss på tur likevel pga jobb. Det var Janne sin hytte vi var på i Strømstad og det var utrolig raust av henne og stille opp selv om hun ikke blir med på turen. Veldig hyggelig å bli kjent med deg Janne. Du virker som ei super jente med mye humør og omsorg. Ett skikkelig tap for gruppa at du ikke blir med til Kilimanjaro.

Samtalen gikk greit rundt bordet og det ble mye latter ut over kvelden. Vi hadde alle skrevet 10 statements om oss selv som kunne være både sanne og usanne. For å gjøre det litt ekstra morsomt, gjorde vi det hele om til en drikkelek. Sa du feil… ja da måtte du drikke. Fin måte å bli kjent og det ble ganske morsomt.

Lørdag morgen kjørte vi ned til havna der Marianne har seilbåten sin. En nydelig båt på 43 fot. Været var eksemplarisk med skyfri himmel og fin seilvind. Marianne var virkelig en kaptein i særklasse, tydelig og rolig i kommunikasjonen til oss «landkrabber» med varierende erfaring på sjøen. For min del blir jeg veldig usikker i seilbåt. Har jo tross alt ikke seilt siden Nordisk seilas i 1997 og da med en Colin Archer skøyte. Ikke helt det samme som en moderne plast seilbåt, selv om mange av prinsippene er det samme. Så takk Marianne for en minnerik og fantastisk deilig seiltur.

Etter denne helga er jeg sikker på at vi kommer til å få en fantastisk tur til Kilimanjaro. Vi er en veldig lik jentegjeng, men godt humør, lik humor og omsorg for hverandre. Bedre utgangspunkt for tur tror jeg neppe man kan få.

Read Full Post »

Mira og meg på båttur i høst

Året 2010 er nå snart over. I skrivende stunder sitter jeg i sofaen i mitt barndomshjem på Hisøy i Arendal, med min lille hund ved min side. Det har vært ett bra år hvor jeg har opplevd mye spennende, noe er delt på bloggen andre ting ikke. Litt privatliv må man jo ha. Hehe.

Jeg har i dag kun en uke igjen i Microsoft, min arbeidsgiver gjennom snart 4 år. Nå skal jeg ut i verden og prøve lykken og hvor det blir skal bli spennende å se. Ingenting er oppe og avgjort, men jeg er optimistisk!

Det er ganske vedmodig å skulle forlate alle disse flotte menneskene jeg har jobbet så tett med i så mange år. Det skal bli rart å ikke dra til Lysaker og sette meg ved pulten min og tøyse med folk rundt meg ( på godt og vondt). Man skal ikke se bortifra at jeg kanskje kommer tilbake en gang. Jeg må bare en tur ut i den vide verden og se meg rundt litt.

Jeg er spent på hva året 2011 skal gi meg av glede, sorger, utfordringer og overraskelser. Eneste jeg vet sikkert er at jeg skal bli flinkere til å leve i nuet og ikke hele tiden tenke fremover. Senke skuldrene og nyte øyeblikkene som er her akkurat nå. Glede meg over de små tingene.

Jeg skal definitivt fortsette og trene. Gå på langrenn om vinteren og løpe vår, sommer og høst. Jeg har store planer om å løpe Halvbirken i 2011 også og skal slå rekorden fra i fjor. Går det fint så kanskje jeg kan avansere med hele Birken i 2012. Vi får se. Et mål av gangen.

Jeg skal kose meg med Mira og nyte dagene vi har sammen. Jeg har ikke bare en hund, men ett familiemedlem. Vi skal leke ut og kose oss inne.

Jeg tenker på de som har mistet noen og som ikke får en like gledelig jul. De som synes julen er tung og vanskelig, for de/dem man pleier å feire med ikke er der lenger. Kanskje neste jul vil føles litt lettere? jeg håper det!

Jeg tenker på de som har nye familier som lager nye tradisjoner og opplever julehøytiden på en helt ny måte.

Jeg håper alle har fått noen fine dager sammen med de man ønsker å tilbringe julen med.

Enda ett år har gått og jeg vil ønske dere alle ett godt nytt år. Måtte 2011 bli ett enda bedre år.

Dagens motto: Ta vare på de små øyeblikkene! Livet er så altfor kort

Read Full Post »

Mye og ingenting skjer om dagen. Jobbmessig har jeg utrolig mye og gjøre, noe som fører til at jeg er kjempe sliten når jeg kommer hjem. Derfor blir det tur med Miran og så kanter man på sofaen etter inntatt middag. For så å gjøre nesten det samme dagen etterpå. Det er morro med mye å gjøre, men med møterom som ikke har ordentlig ventilasjon og ingen muligheter for å åpne vinduene så blir man rimelig kjørt i hode sitt. Da er det deilig å ta en dag i uka med hjemmekontor hvor man kan stikke en liten tur ut med dyret i lunsjen og få klarnet tankene. Man kan jo selvsagt gjøre dette på jobb også, men det blir bare ikke til det.

Siden sist har jeg vært i Barcelona med jobb på noe som heter Microsoft industry solutions university. Det var en interessant halv uke, med mye inntrykk, mange mennesker og varierende innhold. Kveldene dro vi ut sammen og spiste. Shopping ble det også litt av gitt. Tror ikke lommeboka var så veldig begeistret for det, men i det lange løp er det mye av det jeg skulle kjøpt likevel som jeg sparte penger på å kjøpe i Spania eller på Taxefree’en.

I helga hadde jeg besøk av Lillebror igjen. Han hjalp meg med å bære 300kg skiferfliser fra butikken til bilen og opp i leiligheten. Jeg er deg evig takknemlig for hjelpen. Ikke snakk om at jeg hadde klart dette alene. De kom selvfølgelig i 30kg esker. Ikke for hvem som helst å løfte med andre ord, med mindre man vil beholde ryggen i relativt god stand. Men når jeg tenker meg om, tror jeg ikke jeg kjenner noen i dag som har en rygg i god stand… Huff for en skremmende tanke! Jon har kjøp Guitar Hero og Rock Band til PS3’en sin og vi måtte nesten ned der en tur på lørdagen. Må innrømme at jeg har fått litt dilla… Knallmorro!

Flisene jeg skal ha i gangen

Øret til Mira hadde ikke blitt noe bedre etter kontrollsjekken hos veterinæren og vi valgte å ta en prøve for å finne ut om det var bakterier eller sopp eller bare skitt. Svaret kom på fredag og jaggu var det ikke både bakterier og sopp i øret. Så vi skal fortsett å skylle med middelet vi har fått, samt at hun skal gå på pencilin av noe slag i 10 dager. Mira synes det er skikkelig unødvendig at jeg skal drive og sprute væske inn i øret hennes, så hun driver å skal gjemme hode sitte når jeg kommer med flaska. Da er hun så søt at jeg må flire litt. Tablettene dytter jeg inn i litt Norwegian Polar og da svelges det ned på høykant! Så nå får vi håpe at det tar knekken på ulumskhetene i øret hennes.

Read Full Post »

Når er det en uke siden jeg sto opp klokken 0600 frivillig på en lørdagsmorgen for å betale 295kr for å løpe 11 km. Det er ikke normalt!! Hvertfall ikke for meg. Jeg kan med hånden å hjerte ikke huske å ha vært så nervøs noen gang. Jeg slet med å få i meg frokosten, den vokste i munnen og jeg følte for å brekke meg hvert andre sekund. Mange tenker sikkert at det bare er 11 km, hva er det å grue seg for? Men for meg var det det. Jeg hadde ingen ide om hva jeg gikk til. Strekningen hadde jeg ikke fått løpt i det hele tatt og jeg var veldig usikker på om jeg hadde kapasitet til å løpe så langt overhode. Lite visste jeg om terrenget, om det er mange bakker og isåfall hvor bratte lange de er. Jeg visste at vi kom til å starte med 2 km med oppoverbakke. Strategien var lagt og jeg hadde bestemt meg for å gå fort opp denne bakken. I og med at jeg ikke er i verdens beste form hadde jeg ikke varmet opp noe videre. Jeg og min venninne Beate gikk litt frem og tilbake før start. Fant to steiner å ha i hendene, som er greit å ha når man får hold. Alle 274 deltakerne som startet i gruppen halvbirken kvinner 16-39 år, startet på samme startskudd. Man kan si det var mølje, noe som i grunnen passet meg fint. Da føler man seg ikke så dum når man starter med å gå. Beate og jeg sa lykke til ved start og kjørte hvert vårt løp. Jeg hadde 4 mål før jeg startet:

  1. Gjennomføre
  2. Ikke komme helt sist i mål i min pulje
  3. Komme i mål på under 2 timer
  4. Komme i mål før Beate

Taktikken med å gå var perfekt for meg. Jeg klarte å gå like raskt som de fleste av de som jogget på siden av meg. Veldig bra for meg i og med at jeg bruker mindre krefter på å gå enn de gjør på å jogge. Etter 2 km var jeg varm i kroppen og i musklene og var virkelig klar for å løpe. Bilde er tatt ved første tidsmåling på Finsveen på toppen av bakken etter 2 km. Tid brukt da var 22.48. Tine og Thorkild som var sjåførene våre ved start fikk sms om tiden og tenkte at her var det bare å slå seg til ro ett eller annet sted for DETTE kommer til å ta laaaaaaang tid. Lillebror mente at jeg var den eneste han visste om som smilte når jeg løp. Sannheten er at jeg så kameramannen. Ikke snakk om at jeg orket å bruke krefter på å smile resten av strekningen. Hadde nok med å puste meg ut av diverse hold. Løypa var på sti, gress og grus. Mer dekkende kan man vel si at vi løp i gjørme fra a til å. Skoene mine var ikke gjenkjennelige ved målgang og jeg skjønner nå hvorfor de anbefalte terrengsko. Jeg leste dette først ett par uker før start og da var det for sent for min del å skulle løpe inn nye sko. Trenger ikke flere vannblemmer enn jeg allerede hadde under og på føttene. Jeg løp med to små flaske med energidrikk rundt livet for å være sikker på at jeg hadde nok væske. Selv om det var to mat og drikke stasjoner er det greit å ha noe ekstra ved behov. Ved toppen av første bakken begynte jeg og løpe forbi endel av de som hadde brukt for mye krefter på å løpe i starten. Dette ga en god følelse for selvtilliten min. Jeg peptalket meg selv hele veien. «wow nå er det bare 9km igjen, dette går knall bra», «nå er vi snart halvveis og du har masse energi igjen». Dette funket faktisk. Halvveis ropte jeg til en ved siden av løypa for å høre hva klokka var. Hadde ingen ide om hvor mye tid jeg hadde bruk. I følge henne hadde jeg da brukt nesten 45 min på 5.5 km. Ikke dårlig tenkte jeg og løp videre. Siste km var ett mareritt. Kom ned på stadion og følte at jeg nesten ikke ha noe igjen. Ikke fikk jeg meg til å gå heller det var jo så mange mennesker som så på og heiet deg frem. Halvveis på station ser jeg at det jeg trodde var mål ikke var mål likevel, men en bakke ned til en stadion til. Shit!! Men da var det noe som gikk i meg og jeg bestemte meg for å gi alt. Merket at det var ei som nærmet seg bak meg også, ikke f.. om hun skulle ta meg igjen nå. Så jeg ga alt de siste meterne og gikk i mål på tiden 1.20.06 og plass nr 241 en skikkelig bragd i mine øyne. Jeg slo Beate med nesten 10 minutter, så alle målene mine ble bestått med glans. Første tanken som slo meg ved mål var at DETTE skulle jeg definitivt gjøre igjen til neste år. Løypa var mye bedre og lettere enn jeg hadde syket meg opp til at den skulle være! Rart å tenke på at ved Påske i år kunne jeg knapt løpe 1km på flat mark uten å nesten omkomme av utmattelse og nå har jeg løpt halvbirken på 11km på 1 time og 20 minutter. Er ganske stolt av meg selv faktisk. Vet at man i Norge ikke skal være det, men fuck it! Jeg er drit stolt av meg selv og hva jeg har fått til på så kort tid.

Ha en stålende helg!

Dagens motte: Vær litt stolt av deg selv du også

Read Full Post »

HalvBirken 2010

Oh loooord i morgen er det HalvBirken (www.birkebeiner.no). Løpet som BARE er 11 km… Føler meg definitivt ikke klar. Siste 1,5 månedene har jeg tråkket over samme ankel 3 ganger. En gang på en fortauskant, en annen gang rev Mira meg over ende når hun så en katt (jeg var ukonsentrert) og sist på lørdag når jeg var på hyttetur med jentene. Vannblemme under den ene fotballen er også påført, CRAP!!.

I dag var fysioterapauten min så snill at han tapet opp ankelen min. Vannblemmen som nå er uten hud er plastret med compeed, så jeg burde var good-to-go. Prøver å drikke masse vann og spise godt. Formen burde vært bedre men det er den ikke så det får gå som det går. Målet får være å gjennomføre og å ikke komme sist får være mål nr to…

Jeg gruer meg skikkelig mye, noe som i grunn er tullete. Det er jo tross alt BARE 11 km. Blir det for ille kan jeg jo bare gå…. Eller spørre pent om jeg kan få sitte på ned i en av sykebilene. Kan jo bare vise den tapede ankelen. Hihi.

Vi kjører opp til Brumundal nå vært øyeblikk hvor vi skal sove hos foreldrene til Thorkild, vår private sjåfør for helgen.

Tenk gode tanker og send masse ekstra energi til meg fra kl 09.30 i morgen og sikkert i to timer fremover 🙂

Ha en strålende helg!!

Read Full Post »