Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘tanker’

Rundt om i marka står det plakater med «Dette er ingen utedo, plukk opp etter hunden din». Men hvor skal man legge posene? Hvert år virker det som det blir fjernet flere og flere søppeldunker og det blir mer og mer irriterende for en hundeeier å skulle dra rundt på posene. De fleste av oss gjør det likevel for vi ønsker ikke at andre og spesielt barn skal tråkke, skli eller få på seg hundebæsj. Noen velger å dra posen med seg i timevis, andre plasserer posen der det en gang sto en søppeldunk, andre lar bæsjen ligge for de gidder ikke dra rundt på posen og siste gruppen plukker opp, drar på den en liten stund for så å kaste den fra seg (gjerne oppe i ett tre) Forstå det den som kan…

10 juni i fjor skrev VG en artikkel rundt problemet i Tromsø. Enhetslederen i Bydrift mente hunde eierne skulle plukke opp etter hunden sin, ta posen med hjem, tømme innholdet i doen, for så å kaste posen i søpla. Jeg kan hvertfall si såpass at det skjer ALDRI at jeg gjør akkurat det. Søppel vil alltid lukte på varme sommerdager. Er det ikke da bedre at den stinker fra en søppeldunk enn at du får den under skoen og kanskje tråkker den med deg helt hjem og inn? Vi lever ikke i en perfekt og lukt og problemfri verden, vi må rett og slett gjøre det beste ut av det for at det skal bli best mulig for flest… eller?

Om jeg er langt inne i skogen og Mira går på do over 2 meter utenfor stien så lar jeg den ligge. Så lenge den ikke er til sjenanse for andre og faren er minimal for at noen vil tråkke i den blir den liggende. Den råtner raskere og vi sparer miljøet både i antall søppeltømminger og produksjon av enda flere søppelposer. 

Poenget mitt er ikke at vi ikke skal plukke opp etter hunden vår. Men at noen ganger er det faktsk bedre å ikke gjøre det. Er man i tettbygde strøk og i nærheten av hus, hage, skole etc skal det selvfølgelig plukkes opp og posen skal definitivt i en søppeldunk og ikke legges igjen langs veikanten eller oppe i ett tre. Da er man jo like langt. Så får vi håpe at kommunen ikke fjerner alle dunkene for DA får vi hvertfall problemer. 

Advertisements

Read Full Post »

Nå har det seriøst godt for langt. Jeg mener det! I høst snakket Mamma og veterinæren om at jeg måtte slanke meg, men så virket det som om Mamma glemte det litt. Hun snakket om treningsturer og mindre mat og jeg tenkte OMG lizzom. Så dro hun på ferie og så tror jeg hun egentlig glemte det litt. Greit for meg i grunnen, er ikke som om jeg kommer til å minne henne på det. Hallo lizzom, vi leker ikke berner. Vi liker mat …OKAY???!!!

Men så var vi hos dyrlegen igjen i går, vi går der en gang i måneden for jeg har noen nyreverdier som er bittelitt høyere enn de burde så vi holder øye med det eller no. Samma det, Mamma får holde styr på det der for jeg har andre ting å bekymre meg for. Som at jeg ikke kommer til å få nok mat fremover. Det kommer til å bli krise, lurer på om hun merker det om jeg rømmer hjemmefra? Jeg burde jo være gammel nok til det nå… Men er usikker på om det vil føre til noe mer mat… Pappa kan jeg IKKE regne med for han er på lag med Mamma. Kanskje Jon… han har jeg lurt før. Pleier å si at jeg skal ha MINST like mye mat som Bamse, hvis ikke er det urettferdig lissom. Dyremishandling å sånn.

Knekt og sprekt ulvekloa foran har jeg også klart. Ikke skjønner jeg hvordan det gikk til. Jeg, Mamma og Bamse var ute i skogen og herja i snøen, mellom trærne, med pinner og diverse. Når jeg kom hjem og hadde lagt meg under bordet så blødde det. Jeg slikka og slikka men det ville liksom ikke slutte. Tror jeg må ha slikka litt høyt for mamma ferska meg hvertfall. Hun gjør alltid det. Hmfr!!! så da var det frem med desinfisering, plaster og bandasjer. Vondt var det også, litt hvertfall. Men jeg var flink, pep bare en gang. Pleier å vanke flere go’biter da. 

Diva er noe man er, ikke noe man blir lizzom!

På fredag datt hvertfall halve kloa av og da blødde det på nytt, men likevel ble det litt bedre. Uansett, dyrlegen mente jeg måtte spise litt antibiotika piller for å være sikker. Ett eller anna om bakterier eller no. Hørte ikke så godt etter, hun dyrepleieren sto med en frolic foran nesa mi så datt lissom litt ut…. Satser på at Mamman min husker det, hun er bedre enn meg til å følge med, jeg mister liksom alt av interesse for alt annet når det er snop i nærheten. Hos dyrlegen er det ALLTID masse snop, jeg har til og med tilgitt dyrlegen for at hun stakk meg med en nål i lappen, hva gir du meg. Er vel siste go’biten jeg har sett på en stund nå som de har rotta seg sammen mot meg alle sammen. Skal spise slankefor… OMG lissom, smaker sikker såååå kjipt. Kan like gjerne spise høy eller papir. Eller… papir er jo i grunnen  godt, hvertfall innsiden av dorullen. Nammenam, spiste opp en hel en her om dagen. DET… sier jo litt om hvor sulten jeg er.

Kanskje jeg skulle lagt ut en annonse på Finn.no, har hørt det er en bra side om man vi selge noe. Ny Mamma søkes snarest, en som gir mye mat og snop. Lar meg sove lenge om morgenen og koser masse med meg. Like mye som Mamma gjør nå. Gjerne mere også altså…

Om slanke maten smaker høgg da kommer annonsen, jeg bare sier det!!!

Boff Mira 

 

Read Full Post »

Mira og meg på båttur i høst

Året 2010 er nå snart over. I skrivende stunder sitter jeg i sofaen i mitt barndomshjem på Hisøy i Arendal, med min lille hund ved min side. Det har vært ett bra år hvor jeg har opplevd mye spennende, noe er delt på bloggen andre ting ikke. Litt privatliv må man jo ha. Hehe.

Jeg har i dag kun en uke igjen i Microsoft, min arbeidsgiver gjennom snart 4 år. Nå skal jeg ut i verden og prøve lykken og hvor det blir skal bli spennende å se. Ingenting er oppe og avgjort, men jeg er optimistisk!

Det er ganske vedmodig å skulle forlate alle disse flotte menneskene jeg har jobbet så tett med i så mange år. Det skal bli rart å ikke dra til Lysaker og sette meg ved pulten min og tøyse med folk rundt meg ( på godt og vondt). Man skal ikke se bortifra at jeg kanskje kommer tilbake en gang. Jeg må bare en tur ut i den vide verden og se meg rundt litt.

Jeg er spent på hva året 2011 skal gi meg av glede, sorger, utfordringer og overraskelser. Eneste jeg vet sikkert er at jeg skal bli flinkere til å leve i nuet og ikke hele tiden tenke fremover. Senke skuldrene og nyte øyeblikkene som er her akkurat nå. Glede meg over de små tingene.

Jeg skal definitivt fortsette og trene. Gå på langrenn om vinteren og løpe vår, sommer og høst. Jeg har store planer om å løpe Halvbirken i 2011 også og skal slå rekorden fra i fjor. Går det fint så kanskje jeg kan avansere med hele Birken i 2012. Vi får se. Et mål av gangen.

Jeg skal kose meg med Mira og nyte dagene vi har sammen. Jeg har ikke bare en hund, men ett familiemedlem. Vi skal leke ut og kose oss inne.

Jeg tenker på de som har mistet noen og som ikke får en like gledelig jul. De som synes julen er tung og vanskelig, for de/dem man pleier å feire med ikke er der lenger. Kanskje neste jul vil føles litt lettere? jeg håper det!

Jeg tenker på de som har nye familier som lager nye tradisjoner og opplever julehøytiden på en helt ny måte.

Jeg håper alle har fått noen fine dager sammen med de man ønsker å tilbringe julen med.

Enda ett år har gått og jeg vil ønske dere alle ett godt nytt år. Måtte 2011 bli ett enda bedre år.

Dagens motto: Ta vare på de små øyeblikkene! Livet er så altfor kort

Read Full Post »