Forje helg dro vi 7 jenter til Strømstad for å bli bedre kjent. Noen kjente alle, noen kjente noen og noen kjente ingen (les meg). Min kollega Susann, mitt eneste knutepunkt inn mot gruppa kunne desverre ikke bli med. Det var aldri ett alternativ å ikke bli med, selv om jeg ikke kjente noen. Viktig å se mulighetene og ikke bare truslene, så da tok man på seg mulighetsbuksene og hoppet i det.
Det var med litt skrekkblandet fryd jeg satte snuta mot Ski fredag ettermiddag for å hente Heidi og Trine Lise. Trine Lise hadde skrevet en super veibeskrivelse til meg så det var veldig lett å finne frem for en som aldri har vært i Ski og som ikke har GPS. Begge jentene var lette å snakke med og turen til Sverige gitt super raskt. Ingenting er verre enn å sitte flere timer i bil med noen du ikke klarer å snakke med og kjemien bare kræsjer helt. Vi hadde ett lite pitstopp i Strømstad for å fylle opp med grillmat til kvelden og drikkevarer. Man kan jo ikke dra til Sverige uten å fylle opp kvota på vei hjem.
Vel fremme på hytta møtte vi resten av jentene: Kari Anne, Elisabeth, Marianne og Janne. Janne skal dessverre ikke bli med oss på tur likevel pga jobb. Det var Janne sin hytte vi var på i Strømstad og det var utrolig raust av henne og stille opp selv om hun ikke blir med på turen. Veldig hyggelig å bli kjent med deg Janne. Du virker som ei super jente med mye humør og omsorg. Ett skikkelig tap for gruppa at du ikke blir med til Kilimanjaro.
Samtalen gikk greit rundt bordet og det ble mye latter ut over kvelden. Vi hadde alle skrevet 10 statements om oss selv som kunne være både sanne og usanne. For å gjøre det litt ekstra morsomt, gjorde vi det hele om til en drikkelek. Sa du feil… ja da måtte du drikke. Fin måte å bli kjent og det ble ganske morsomt.
Lørdag morgen kjørte vi ned til havna der Marianne har seilbåten sin. En nydelig båt på 43 fot. Været var eksemplarisk med skyfri himmel og fin seilvind. Marianne var virkelig en kaptein i særklasse, tydelig og rolig i kommunikasjonen til oss «landkrabber» med varierende erfaring på sjøen. For min del blir jeg veldig usikker i seilbåt. Har jo tross alt ikke seilt siden Nordisk seilas i 1997 og da med en Colin Archer skøyte. Ikke helt det samme som en moderne plast seilbåt, selv om mange av prinsippene er det samme. Så takk Marianne for en minnerik og fantastisk deilig seiltur.
Etter denne helga er jeg sikker på at vi kommer til å få en fantastisk tur til Kilimanjaro. Vi er en veldig lik jentegjeng, men godt humør, lik humor og omsorg for hverandre. Bedre utgangspunkt for tur tror jeg neppe man kan få.