Kilimanjaro – Masai Mara. Dag for dag

DAG 1 Søndag 16. oktober: Oslo – Tanzania

Avreise fra Gardermoen TIDLIG på morgenen, vi mellomlander i Amsterdam før vi flyr videre og ankomst Kilimanjaro flyplass på kvelden. Transport til hotell Aishi for kvelden/natten. Her pakker vi ut og legger igjen det vi skal ha med på Safari, men ikke på fjellet. Vi spiser lett mat og får siste informasjon før fjellet.

Dag 2 Mandag 17.oktober: Til Machame Camp (3000 moh)

Etter frokost kjører vi ca. 1 time med bil til Machame Gate. Her får vi møte guidene og bærere som skal bli med oss. Deretter følger ca. 7 timers vandring gjennom fascinerende regnskog. Vi tilbakelegger 18 vakre km og 1490 nyttige høydemeter.

DAG 3 Tirsdag 18.oktober: Machame Camp (3000 moh) – Shira Cave (3840 moh)

Vi går videre opp mot Shiraplatået. Etter frokost starter en jevn oppoverbakke, langs en rygg, opp mot Shiraplatået. Vi stopper for lunsj underveis og hviler litt før vi fortsetter noe flatere og kommer etter hvert til Shira Cave. Vi går ca 10 km og 840 høydemeter denne dagen.

DAG 4 Onsdag 19.oktober: Shira Camp (3840 moh) – Barranco Camp (3900 moh)

Dette blir en lang dag på vandring, ca 15 km og 6-8 timer. Vi setter foreløpig høyderekord på 4500 moh ved Lava Tower. Her spiser vi lunsj, og nyter den tynne lufta – før vi fortsetter ned en frodig og vakker dal, til campen på 3900 moh. Spektakulær utsikt oppover mot Kibo, og helt forskjellig fra gårsdagens etappe.

DAG 5 Torsdag 20.oktober: Barranco Camp (3900 moh) – Karanga Valley Camp (3950 moh)

Dette blir en kort og behagelig dag *kremt*, ca 5 timers vandring. Dog er det en tøff start, med bratt stigning opp «Breakfast Wall». De fleste gruppene vi møter underveis vil gå direkte til Barafu Hut denne dagen, men vi velger å legge inn en ekstra overnatting i Karanga Valley. Dette for å bedre akklimatiseringen, slik at vi øker muligheten for å komme oss til TOPPEN! Og dit vil vi jo.

DAG 6 Fredag 21.oktober: Karanga Valley – Camp-Barafu Hut (4600 moh)

Ca 4 timers veldig rolig vandring. I dag blir det en slak, men jevn stigning opp mot siste leir før toppen. Vi får lunsj når vi kommer frem, og deretter er det bare å slumre, slappe av og drikke, frem mot midnatt. Kun avbrutt av en treretts middag!

DAG 7 Lørdag 22.oktober: Barafu Hut (4600 moh) – Uhuru Peak (5895 moh) – Millennium Camp (3800 moh)

Når klokken er 22 00 fredag kveld, så kryper vi ut av soveposene. Er det kaldt? Er det stjerneklart og måneskinn? Det kribler nok litt ekstra hos de fleste av oss. Med hodelykter og varme klær starter vi vandringen. Vi bruker ca 7 – 8 timer mot toppen av Kibo: Uhuru Peak. Når vi kommer opp til kraterkanten ved Stella Point, begynner det å lysne til dag. Ekstra krefter dukker opp når lyset kommer. Herfra er det lettkupert og kun en snau times gange til toppen. Og hvordan det er å stå på Uhuru Peak? Ubeskrivelig deilig sies det. Da er alt slitet glemt *nesten*. Derfra blir mye nedoverbakke. Vi stopper på Barafu Camp for lunsj. Derfra videre ca. 2 timer til Millennium Camp. Totalt er vi på vandring ca 12-14 timer. En slitsom, men stor dag.

DAG 8 Søndag 23.oktober: Millennium Camp (3800 moh) – Mweka Gate – Aishi Ut av fjellet.

Ca. 4 timers gange til Mweka Gate. En flott dag gjennom regnskogen. Og denne dagen kan vi få gå så fort vi vil, men tar vi oss tid til å nyte den vakre regnskogen, vil vi ganske sikkert få øye på de sorte og hvite Colobus-apene, der de svinger seg fra gren til gren. Vi får servert lunsj når vi er ute av fjellet, og vi tar farvel med våre trofaste bærere og lokale guider. Transfer til hotell Aishi igjen. Nå smaker det godt med kald drikke, en dusj, og en dukkert i bassenget (i nevnte rekkefølge)!

Dag 9 Mandag 24 Oktober: Kilimanjaro – Nairobi – Masai Mara

Vi pakker om for safari, spiser en god frokost, kjører til flyplassen og flyr til Afrikas Metropol Nairobi. Vi setter igjen klær og utstyr fra fjellet hos vår lokale samarbeidspartner, og kjører til den nasjonale flyplassen. Herfra tar vi småfly *CRAP* ut til Masai Mara. En eventyrlig start på safarien! Vi skal nå nyte to døgn på vår unike lille bushcamp i Masai Mara. Teltene vi skal bo i er en form for «hustelt», med senger og toalett. Det er en liten camp med få telt, så det er ikke så mange flere enn oss her, våre lokale venner, og mange 4-bente. Vi koser oss med god mat og får tid til en «game drive». Vi kjører 4-hjuls-trekkere med åpent tak, og det er en fascinerende verden vi kjører inn i, ganske upåvirket av vår tilstedeværelse.

Dag 10 Tirsdag 25. oktober: Masai Mara

Full dag i Masai Mara med piknik – lunsj underveis. Middagen tilbredes av vår lokale kokk og serveres på langbord. En unik atmosfære! På kvelden nyter vi den afrikanske villmark rundt leirbålet, mens vi lytter til masaienes historier. Masaiene holder vakt ved bålet, natten gjennom. Vi kan love at dette er en spesiell opplevelse som du vil huske lenge.

Dag 11 Onsdag 26. oktober: Masai Mara – Nairobi

I grålysningen starter vi vår walkingsafari, etter en kaffekopp ved bålet. Vi vandrer i 3-4 timer. Når vi kommer tilbake i campen er det gjort i stand en god frokost for oss. Kanskje vil noe besøke en Masai – landsby og få et lite innsyn i levemåte til Masaiene? Etter hvert må vi ta farvel, og flyr tilbake til Nairobi. På kvelden er det middag før vi reiser til flyplassen for nattflyet hjem. Fornøyde, men vemodige.

DAG 12 Torsdag 27. oktober – Hjemme på morningen

Read Full Post »

God Jul & God Nytt år

Mira og meg på båttur i høst

Året 2010 er nå snart over. I skrivende stunder sitter jeg i sofaen i mitt barndomshjem på Hisøy i Arendal, med min lille hund ved min side. Det har vært ett bra år hvor jeg har opplevd mye spennende, noe er delt på bloggen andre ting ikke. Litt privatliv må man jo ha. Hehe.

Jeg har i dag kun en uke igjen i Microsoft, min arbeidsgiver gjennom snart 4 år. Nå skal jeg ut i verden og prøve lykken og hvor det blir skal bli spennende å se. Ingenting er oppe og avgjort, men jeg er optimistisk!

Det er ganske vedmodig å skulle forlate alle disse flotte menneskene jeg har jobbet så tett med i så mange år. Det skal bli rart å ikke dra til Lysaker og sette meg ved pulten min og tøyse med folk rundt meg ( på godt og vondt). Man skal ikke se bortifra at jeg kanskje kommer tilbake en gang. Jeg må bare en tur ut i den vide verden og se meg rundt litt.

Jeg er spent på hva året 2011 skal gi meg av glede, sorger, utfordringer og overraskelser. Eneste jeg vet sikkert er at jeg skal bli flinkere til å leve i nuet og ikke hele tiden tenke fremover. Senke skuldrene og nyte øyeblikkene som er her akkurat nå. Glede meg over de små tingene.

Jeg skal definitivt fortsette og trene. Gå på langrenn om vinteren og løpe vår, sommer og høst. Jeg har store planer om å løpe Halvbirken i 2011 også og skal slå rekorden fra i fjor. Går det fint så kanskje jeg kan avansere med hele Birken i 2012. Vi får se. Et mål av gangen.

Jeg skal kose meg med Mira og nyte dagene vi har sammen. Jeg har ikke bare en hund, men ett familiemedlem. Vi skal leke ut og kose oss inne.

Jeg tenker på de som har mistet noen og som ikke får en like gledelig jul. De som synes julen er tung og vanskelig, for de/dem man pleier å feire med ikke er der lenger. Kanskje neste jul vil føles litt lettere? jeg håper det!

Jeg tenker på de som har nye familier som lager nye tradisjoner og opplever julehøytiden på en helt ny måte.

Jeg håper alle har fått noen fine dager sammen med de man ønsker å tilbringe julen med.

Enda ett år har gått og jeg vil ønske dere alle ett godt nytt år. Måtte 2011 bli ett enda bedre år.

Dagens motto: Ta vare på de små øyeblikkene! Livet er så altfor kort

Read Full Post »

Miras tanker om trening

OMG mamma har begynt å trene. Det hele startet etter påske. Ikke vet jeg hva som skjedde men plutselig har hun funnet ut at vi skal løpe. LØPE…. Hva gir du meg? Jeg som trodde vi hadde det så fint. Gå tur, snuse litt her, spise litt gress der og så må man jo markere litt innimellom. Men nå… nå løper vi. Hun har fått med seg Vibeke og Lukas også på denne galskapen. Lukas den tullingen synes dette bare er helt topp. Jaja… Han vet ikke bedre stakkars, han er jo gutt. Kan i grunnen ikke forvente mer.

Ikke er det snakk om korte turer heller. Vi løper og går fort rundt Nøklevann (er jo 8,5 km)… I starten prøvde jeg å protestere. Sånn ca hver 10 meter satt jeg meg ned og NEKTET, men mamman min er sterkere (dritt au) også lokker hun med go’biter. Ikke bra… Er altfor svak for go’biter så da kommer jeg. Men det hinder meg ikke i å stoppe igjen og igjen og igjen. Jeg har også prøvde å foreslå andre veier, men hun gjennomskuer meg. Hun skjønner at jeg prøver å gå tilbake til bilen eller hjem. Sint blir hun også når jeg trasser slik. Så har vurdert å bli snill igjen…. Kanskje…

Og ikke nok med det. Har vært litt hos pappan min den siste tiden og han er jo enda verre. Han drar meg ut av senga kl 0500 for å løpe… Hva gir du meg?. HALLOOOO… Man sover da på den tiden av døgnet. Tror det har klikka for hele gjengen. Vurderte å rømme hjemmefra eller gjemme meg i skapet, kanskje under senga. Tror kanskje ikke jeg får plass under der forresten. Hmmm… Jaja. Finner sikkert på noe lurt.

Inntil videre får jeg vel rett og slett bare følge med. Mamma har forresten begynt å løpe litt mindre runder nå og det er mye greiere, selv om det er nesten hver dag. Da kan jeg være litt mer samarbeidsvillig så da trekker jeg igjen og mamma ble såååå glad. Så vi er egentlig venner igjen… Tror jeg da. Men ærlig talt… Hvem kan være sur på meg. Spesielt når jeg setter opp dådyr blikket mitt. Hihi.

Jeg kan smile tenk!

Alt dette til meg nå???

 

Read Full Post »